Kommentarartikkel om kritikk av scenekunst for barn og unge


Barnebokkritikk.no kan du lese min kommentarartikkel Skal kunsten trumfe barn eller omvendt? om kritikk av scenekunst for barn og unge.

Scenekunstkritikkene jeg og andre har skrevet finnes  her.

 

SceSam får 200 000 i støtte fra Kunstløftet!


Med fare for å lenke saker i sirkel: Kunstløftet har gitt 200 000 i støtte til SceSams prosjekt «Interaktive dramaturgier i scenekunst for barn». Nærmere informasjon om prosjektet skal bli tilgjengelig både her og på Dramatikkens hus sin Plogg (prosjektlogg) så snart vi har fått satt oss ned og trukket pusten. Les mer om de andre tildelingene her.

Om SceSam skriver Norsk kulturråd:

Prosjektet SceSam- scenekunst for samtidsbarn stiller spørsmålet Hva skjer med kunsten når den blander seg med barna? Prosjektleder og dramaturg Lisa Nagel utvikler ideer til sceneproduksjoner for barn gjennom å koble skapende kunstnere sammen med grupper av barn i alderen 3-9 år. Seks kunstnere skal jobbe med hver sin gruppe barn i verksteder over tid. Kunstnerne vil undersøke hvordan man kan skape reell dialog med barna som ivaretar barna som medskapende og samtidig bevarer kunstneriske kvaliteter. Prosjektene skal vises og diskuteres våren 2013, og erfaringer deles gjennom fagartikler, seminarer og på nett. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Dramatikkens Hus i Oslo, Propellen teater i Trondheim, Norsk skuespillersenter og Assitej Norge.

Jeg ser fram til å arbeide med dette prosjektet og ønsker velkommen forespørsler om projektets innhold og form.

Innlegg på jubileumsdagene til Landslaget Drama i skolen


Den 20. april holder jeg et innlegg på Landslaget Drama i skolens 50-årsjubileum. Innlegget skal handle om kvalitet i scenekunst for barn.

Andre bidragsytere er Teaterkompaniet NIE, teaterkompaniet Eilertsen og Granados, Aud Berggraf Sæbø og Kari Mjaaland Heggstad.

Triangelsamarbeid SceSam, Assitej Norge og Propellen Teater


SceSam har innledet et samarbeid med Propellen Teater og Assitej Norge. Målet for samarbeidet er å få opp en kunstfaglig diskusjon, i teori og i praksis, om forhold som angår produksjon av og kvalitet i scenekunst for barn. Propellen Teater (http://propellenteater.blogspot.com/) er et løst sammensatt arbeidsfellesskap der dramatikere og andre scenekunstnere i ulike konstellasjoner kan prøve ut sine tekster og kunstneriske idéer. I en periode på tre år skal de undersøke teater for barn og unge. Assitej Norge er den norske grenen av den internasjonale organisasjonen for scenekunst for barn og unge. Assitej Norge holder vårt hjemlige scenekunstfelt oppdatert på internasjonale strømninger og tilbyr festival og produksjonskompetanse til sine mange medlemmer.

Innlegg på seminar om kunstformidling for barn


Torsdag 22. mars arrangerer StøpeSkien (Skien kommune) seminar om kunstformidling for barn. Programmet ligger her:

http://www.skien.kommune.no/Documents/Kultur/Mini%20Ibsen/Mini%20Ibsen.pdf

Jeg skal holde et kort innlegg om kvalitet i scenekunst for barn, og sammen med professor Leif Hernes (HiOA), performancekunstner Kurt Johannessen og høgskolelektor Ann Hege Lorvik Waterhouse (også HiOA)  skal jeg delta i en paneldebatt om nettopp kunstformidling for barn.

På Kunstløftet.no: Om tilstanden for norsk scenekunst for barn og unge


Jeg uttaler meg om tilstanden for (scene)kunst for barn på Kunstløftets hjemmesider. I tillegg til en rekke andre mennesker som også mener (eller har blitt oppfordret til å mene) noe om saken.

Jeg mener følgende:

Lisa Nagel: teaterviter, dramaturg og kritiker. Prosjektleder for SceSam.

Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden?

– Innad i scenekunstmiljøet, som er det jeg kjenner best, opplever jeg i dag en generell enighet om at kvalitet i scenekunst for barn er viktig. Nøyaktig hva denne kvaliteten skal bestå i, er det imidlertid ikke alltid like lett å få tak i. En generell enighet skaper som kjent ikke alltid god kunst, og jeg tenker at kanskje er problemet at man har et slags idealbilde av hvordan kunst for barn skal være? Jeg synes mye avscenekunsten som lages for barn og unge er velmenende, men det er svært sjelden jeg opplever den som grensesprengende og/eller tilstrekkelig kompleks. Når det gjelder interessen for kunst for barn og unge, opplever jeg at Kunstløftet har fungert som en (intern) arena for meningsutprøving, idéutvikling, tankeeksperimenter og formulering av problemstillinger. Vi som fra før har vært interessert i kunst for barn, har fått mulighet til å utvikle oss og våre felt gjennom å måtte formulere oss: gjennom søknader, seminarinnlegg og i samtaler innimellom slagene. Her har Rolf Engelsen som leder for Kunstløftet spilt en viktig rolle som en visjonær for hele feltet.

– Jeg mener samtidig at det gjenstår mye når det gjelder å gå inn og diskutere både kvaliteten i og de prinsipielle aspektene vedrørende kunst for barn og unge. Kritikken er en viktig faktor som kunne vært med på å styrke diskusjonen. Når den er fraværende, forblir ofte de mange prosjektene enkeltstående eksperimenter som verken møter motstand eller medgang før de tas av plakaten og blir en del av teaterhistorien. Selv for meg som har brukt mye tid på å følge og oppsøke prosjekter som har fått støtte av Kunstløftet, har det vært vanskelig å orientere seg i når, hvor og ikke minst hva et prosjekt går ut på.

Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningen på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden? 

– Først og fremst vil jeg si at jeg er veldig glad for at Kunstløftet ble videreført. Fire år er ikke lang tid, og fire nye år kan være avgjørende for å komme fram til noen svar (og ikke bare spørsmål). Mitt inntrykk er at den perioden vi fram til 2011 har gått gjennom, har vært preget av et bevisst ønske om å åpne opp for så mange kunstneriske, akademiske, pedagogiske og praktiske problemstillinger som overhodet mulig: At jobben hittil har vært å kartlegge feltet og å få aktørene på banen. Når jeg ser for meg framtiden, ønsker jeg meg spissede problemstillinger, hvor man går et skritt videre og virkelig utfordrer det som skrives i søknadene: Hva skal til for at en teaterforestilling som vil inkludere barna blir god kunst? Holder det å la barna slippe til på gulvet underveis i forestillingen, eller er det noe mer som foregår når det fungerer? Går det an å tenke pedagogisk og samtidig lage god kunst? Hva er teater for ungdom og når blir det voksenteater? Hvem skal vurdere kvaliteten i kunst for barn og hva skal vurderingskriteriene være i møte med et barnepublikum? Bare innenfor scenekunstfeltet er det uendelig mange (veldig interessante) problemstillinger. Jeg tenker at vi de fire neste årene må komme oss litt nærmere noen svar, i det minste ha utforsket noen hypoteser nokså grundig.

Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet?

– Jeg mener at en viktig utfordring vil være å gi enkelte grupper/kunstnere mulighet til å jobbe over lengre tid med aktuelle problemstillinger. En annen utfordring som har vist seg å være nokså prekær, er det (innenfor visse kunstutdanninger) totale fraværet av undervisning om kunst for barn. Jeg ser også Kunstløftets synlighet i kunstlandskapet som en utfordring, især fordi kunstkritikken er såpass fraværende. Det er bare når det er skandale (som når Hedda-juryen avsto fra å nominere barne- og ungdomsforestillinger til årets prisutdeling) at kunst for barn får oppmerksomhet. Og så er det såklart utfordrende i seg selv å lage god kunst – også innenfor feltet kunst for barn og unge. Vårt felt er nokså lite, og er sårbart for at aktører som ikke nødvendigvis besitter tilstrekkelig kompetanse erklærer seg eksperter på kunst for barn, uten at dette nødvendigvis kommer til uttrykk i det arbeidet de gjør. I slike tilfeller mener jeg det er viktig at de møter kvalifisert motstand. Det er ikke alltid sammenheng mellom visjonene en gruppe har og den faktiske kunstneriske kvaliteten.
Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene?

– Det måtte være at det store arenaprosjektet som Kunstløftet har innledet viser seg å resultere ikke bare i et fysisk bygg (som jeg mener feltet virkelig trenger), men også en organisasjonsstruktur som kan videreføre det arbeidet som Kunstløftet setter igang. Jeg ser også for meg at vi innenfor scenekunstfeltet får til et bredt anlagt samarbeid som har kunnskaps- og erfaringsutvikling og -utveksling som mål, fortrinnsvis gjennom kunstnerisk utforskende virksomhet. Og selvsagt håper jeg å få se en lang rekke grensesprengende, komplekse, utfordrende og underholdende scenekunstproduksjoner for barn og unge. Det er jo uansett det egentlige målet.

SceSam: Scenetekst for samtidsbarn


Jeg er prosjektleder for SceSam: Scenetekst for samtidsbarn.

SceSam er et utviklings- forsknings- og produksjonsprosjekt som har til hensikt å åpne dører og å skape konkrete møter mellom kunstnerisk praksis og teoretisk forskning innen feltet scenekunst for barn mellom 3 og 9 år. Over hele landet produseres det et stort antall forestillinger for denne målgruppen. SceSam ønsker å bidra til at noen av disse produksjonene får anledning til å jobbe systematisk med å utvikle avanserte kunstneriske strategier for å kommunisere med et barnepublikum.

 

Vi er overbevist om at ved å forene gode kunstneriske krefter med akademisk spisskompetanse i konkrete prosjekter, vil vi være i stand til å utvikle nyskapende og utfordrende scenekunstproduksjoner som kommuniserer godt med sitt barnepublikum på målgruppens estetiske premisser, enten barna er tilskuere eller mer aktive medskapere.

 

Vi skal derfor utfordre kunstnere og forskere til å arbeide målrettet med kunstneriske problemstillinger, både i verksteder og produksjoner, knyttet til det å skape og spille for barn. SceSam skal legge til rette for det skapende arbeidet ved å tilby bistand fra den nødvendige fagkompetansen, være seg en regissør, en dramaturg, en barnekulturforsker eller en dramatiker. SceSam tilbyr også et nettverk av mulige samarbeidspartnere for interesserte kunstnere. Samtidig skal SceSam sørge for at de erfaringene man gjør seg i hvert enkelt prosjekt blir akkumulert og tilgjengeliggjort for offentligheten i form av fagseminarer, arbeidsvisninger, forskningsartikler, audiovisuell dokumentasjon og nettsider (Sceneweb.no, dramatikkenshus.no).

 

Prosjektleder: Lisa Nagel

Styringsgruppe: Lisa Nagel, Faith Guss, Lise Hovik og Kai Johnsen.

Dramatikkens hus er prosjektets hovedsamarbeidspartner.

 

For mer informasjon, kontakt Lisa Nagel på lisamnagel@gmail.com

Barnebokkritikk.no


Med jevne mellomrom skriver jeg scenekunstkritikker for barnebokkritikk.no. Mine kritikker kan du lese her.

Kunstnerisk råd i Norsk Scenekunstbruk


Fra og med høsten 2011 sitter jeg i kunstnerisk råd i Norsk Scenekunstbruk. Sammen med meg sitter Nils Johnson, Thomas Lægreid Gundersen, Saila Hyttinen ogMasja Abrahamsen. Kunstnerisk råd er Norsk scenekunstbruks rådgivende organ.

Sceneweb.no


Jeg jobber som teatervitenskapelig konsulent for Sceneweb.no. Sceneweb er en scenekunstdatabase med oversikt over noe av det som spilles på norske scener i dag og et historisk arkiv.