Debatt på scenekunst

Gruppen Fabula Rasa arrangerte samtale i etterkant av forestillingene En hemmelig hage og Veras vinduer på Blackbox teater i Oslo lørdag den 14. februar. Les mer på Blackbox.no. Samtalen ble referert til i en pressemelding utstedt av gruppen.

I dag har det blitt debatt på scenekunst.no både om behovet for kritikk av scenekunst for barn og unge og om kvaliteten på forestillingene som ble vist. Følg debatten på Scenekunst.no.

Mitt innlegg i debatten:

Jeg har lest det Eivind Haugland skriver om Veras vinduer med interesse. Jeg har sett forestillingen, og kan til en viss grad kjenne meg igjen i det Haugland skriver. Det jeg synes er mest interessant er likevel poenget hans om fraværet av kritikk. Det er alvorlig, både for kunstnerne og for publikum, at forestillinger for barn og unge som påberoper seg å være kunst, ikke blir anmeldt. Det synes jeg Hauglands innlegg er et godt eksempel på. Når Veras vinduer (så vidt meg bekjent) ikke har blitt anmeldt, er det vanskelig å oppfatte Hauglands innlegg annet enn en meningsytring, og en ganske krass en til og med (uavhengig av hva man måtte mene om forestillingene). Slik sett er det vanskelig å imøtekomme den på en konstruktiv måte, annet enn ved å kommentere den som et fenomen. For det første gis ikke Fabula Rasa mulighet til å svare på kritikken. For hvem er Hauglands innlegg rettet til? Hvilken reaksjon ønsker han seg? For et andre blir det vanskelig for den som ikke har sett forestillingen å vite om Hauglands påstander har hold i seg. Hadde forestillingen vært anmeldt, og de samme poengene var blitt trukket fram, ville saken stilt seg annerledes. Da ville Hauglands synspunkter vært relevante og viktige. De ville også gitt Fabula Rasa både en mulighet til å se sitt eget kunstverk utenfra og publikum noen tanker om hva som kunne være bra og mindre bra med forestillingen. Og ikke minst hadde vi fått den mugligheten til å debattere kunst som lages for barn i en offentlig sammenheng – slik både Fabula Rasa og Haugland skriver. Det er en mer konstruktivt og mer rettferdig måte å debattere ulike forestillingers kunsteriske verdi og/eller mangel på sistnevnte. Jeg etterlyser kritikk av scenekunst for barn og unge, slik at folk som mener noe om saken og som arbeider med feltet, har mulighet til å ytre seg i en offentlig sammenheng. Det vil komme både barna og kunstnerene til gode.

Legg igjen svar

You must be logged in to post a comment.